1982-1993

Lånkerevyens historie fra 1982-1993

1982:                           

Den første Lånkerevyen ble løselig spunnet over den bøgdapatriotiske lesten «Vi e likast på henn sia tå ælva». Kirsti Berg er eneste aktør som har spilt i samtlige av Lånkerevyens oppsetninger.

1983: 

Året etterpå var grunntemaet at kongen skulle flytte til Lånke, og hva som måtte gjøres i den anledning.

1984: 

Den tredje revyen fikk navnet «Hjulet», og temaet spant nettopp rundt hjulet og dets finurligheter.

1985:

Den første revyen det ble gjort videoopptak fra, og Lånkerevyen konsentrerte seg om å få vinter-OL til Lånke. Ennå huskes Dagfinn Nordgårds uforglemmelige kamp mot en saccosekk  dette året av publikum. Samme Dagfinn bakte også OL-brød med tvilsom teknikk sammen med Stig Morten Stræte. Ragnar Størseth gikk til Kristine Hoås` store fortvilelse inn i de fredsbevarende styrker – i «krigssonen» Øfsti – et spitende og brennhett nummer i 1985.

1986: 

Erling Sørnes har, i tillegg til sin store innsats som  instruktør og teknisk koordinator gjennom det meste av denne epoken, gjort et uvurderlig arbeid med å forevige arbeid fra de tidligste åra. I 1986 produserte han en liten dokumentarfilm om revyens tilblivelse: Fra den sosialt samlende revyleiren, via øvingskvelder og til det ferdige produkt. En dyrebar skatt i vårt arkiv! Revyens røde tråd var tilskuernes rundreise i dalføret vårt, besørget av «Fjærås Bilruter». Sangen om huset, «Trudvang e Trudvang», ble framført av Leif Huseby. Han sang også  «Ketchupgenerasjonen», med Bjarne Rømuld, Bodil Kvithyll (debutant), Ragnar Størseth, Grethe Steig og Kirsti Berg.

1987:  

Lånkerevyen begav seg ut på en ambisiøs, historisk vandring fra istid til romalder. Publikum ble møtt av servitører i vikingedrakt, og langbord var dekket i salen. Spesialpreparerte drikkehorn på bordet var ibruk under forestillingen, og armfeldtske kostymer ble skaffet tilveie fra Sverige. Et  gripende nummer dette året, var Mari Ann Leikvold (senere Bremseth),  som den siste kvinne som ble henrettet på retterstedet Langøra. Dansere og statister: Tore Rømuld, Ketil Huseby, Merethe Steig og Liv Berit Leikvold.  Mari Ann var debutant som sceneaktør, og vi må vel også si at lurblåser og statist i all beskjedenhet, Harald Morten Bremseth, debuterte dette året.

1988:

Prektighetsstempelet skulle bort. Revyens navn var «På sæng`kainten» , og på kanten var det meste! Bjarne Rømuld var salig i sin lykke over at det gamle fryseriet var omgjort til gledeshus med atter nye lammelår, og Kirsti Berg spilte Mari Anns bestemor i musikalsk dialog ved klessnora, vedrørende temaet sexy undertøy. Debutant på scenen dette året var Anne Berit Sivertsen.

1989: 

All mat var farlig på den tida, og revyen bar navnet «Café Cholestrol». Anne Berit Sivertsen utfoldet sitt mimespill og kroppsspråk i flere nummer. Bjarne Rømuld sjarmerte publikum som blid selfanger.

Debutant var Geir Leirtrø og Roger Nordgård (sistnevnte som vikar noen forestillinger).

1990: 

Først satte vi opp revy med delvis nyskrevne nummer for Domus sine medlemskvelder den våren. Om høsten kom en flunkende ny Lånkerevy med tittelen «Fristaten Laanke», om hvordan Lånke skulle løsrive seg fra resten av kommunen og danne en egen fristat. Hvordan kunne vi resirkulere bygningsmassen vår? Hvem skulle vi ha til å styre? Billedholmene ble bl.a fengsel for storkriminelle som solgte allmenningsutvisninga si. Harald Morten Bremseth viste skjulte talenter som komponist dette året, og 3 flunkende nye melodier ble presentert. Den ene av disse var «Bøgda vår», med tekst av Gunnar Leirtrø.

Debutanter i statistroller dette året, var Cathrine Amdal og May Kristin Berg. Roger Nordgård debuterte også. Alle disse tre var «revybarn», dvs. 2. generasjon Lånkerevyaktører. Roar Nygård debuterte.

1991:   

Lånkerevyen fyllte 10 år, med brask og bram. En feiende frisk can can innledet revyen, som løst var spunnet over lesten «Eventyrlige Lånke». En glitrende,gedigen, dreibar scenekonstruksjon det tok utallige arbeidstimer å lage, utgjorde scenebildet. Men musikerne var ikke spesielt fornøyde med sin opphøyde posisjon helt oppunder taket… Det var bygging av idrettshall i bygda på denne tida, og Lånkepresten den gang, refset dugnadsgjengen for innsatsen. Buldrebass Åge Balsvik fikk briljere i Arnhild Bergs sang «Når kirkeklokker ringer». Anne Berit og Harald Morten syntes det var «Deilig å trene».

Debutant var Randi Elverum.

1992:

Lånkerevyens til da beste revy, hvor publikum for første gang fikk se Harald Mortens monologtalent utfolde seg. Nummeret skulle senere gjøre furore både på Høylandet, havne på Chat Noir og nå ut i resten av landet, og tittelen var … «Gammelkaill`n». Jada! Ellers debuterte språk-fenomenet Jens Rønning dette året. Han var både kvalfangar og tvilsom turistguide.  Den første av 5 revyer uten tittel. 

Scenedebutant var altså Jens Rønning.

1993:

I den 12. Lånkerevyen dukket gammelkaill`n opp igjen. Denne gangen  var det nymotens dører som voldte ham besvær… En vovet vikingesketsj gjorde furore, og det gatevoldsomhandlende shownummeret «Ut på livet» løftet takstolene. Roar Nygård presset sin fenomenale sangstemme til sitt ytterste i fistelsang som brannmann sammen med kollega og stumspillende gummimann slengende i tau, Roger Nordgård.  Nummeret inneholdt også en fornøyelig tilbakespolingssekvens.Geir foredro en aftenbønn å humre godt av.